Advokat Guro Tuv (t.h.) innledet Fagnettverket Inngreps første åpne konferanse i Oslo 10. mars 2022

200 mennesker var til stede under konferansen «Pandemi og demokrati». Dette er den første åpne konferansen Fagnettverket Inngrep arrangerer.

Fagnettverket Inngrep har i løpet av pandemien vokst til et hundretalls jurister, leger og psykologer over hele landet som diskuterer ulike problemstillinger knyttet til pandemi, demokrati og rettsstat. Konferansen 10. mars 2022 var også første fysiske møte mellom mange av deltakerne i det uformelle fagnettverket.

– En pandemi har synliggjort hvilke utfordringer kriser medfører for rettsstat og borgernes rettssikkerhet. Når samfunnet drives av frykt, er det lett å gi avkall på friheter vi tar for gitt, sa advokat Guro Tuv da hun åpnet konferansen i en velfylt storsal i Vika kino i Oslo.

Også Helse- og omsorgsdepartementet var invitert til å delta i panelet, men hadde ikke anledning til å møte denne gangen.

Hele konferansen ble filmet, og filmen blir senere publisert på nettsidene våre.

Politisk analytiker og mangeårig Aftenposten-journalist Aslak Bonde ledet ordskiftet, som var delt i to bolker:

• Forberedelser og håndtering av en varslet krise.
• Post pandemi. Hvor går veien videre? Er koronapass farbar vei?

– Rettsstat er som oksygen. Man tenker ikke på det, før det oppstår mangel. Som jurist er jeg opptatt av å planlegge for nok samfunnsmessig surstoff også under varslede kriser i fred, sa advokat (H) Brynjar Østgård, som er en av de med lengst fartstid i Fagnettverket Inngrep.

Pensjonert kommuneoverlege Dagfinn Haarr fra Kristiansand tok del i håndtering av pandemiens første ni måneder. Han ble forundret over at den nasjonale pandemiplanen – som ble laget i 2014 – ikke var førende for krisehåndteringen.

– Det er underlig at pandemiplanen fra 2014 – som var gjennomtenkt i ro og mak – ble kastet på båten med en gang pandemien rammet. Dermed fikk vi mange ad hoc-løsninger som ikke alltid var like optimale, sa han blant annet.

Også Jon Olaf Olaussen var kritisk til at planverket ikke ble brukt. Han er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU Handelshøyskolen og prodekan forskning ved Fakultet for økonomi, NTNU.

– Hadde man regnet på samfunnskostnadene i tiden etter planen ble laget, og gjort anslag for hva som ville skje hvis en sannsynlig krise slo til? Nei, det hadde ingen gjort. Det er pussig, påpekte han.

Han var også inne på at det er få beregninger av samfunnskostnaden ved det omstridte koronasertifikatet, som nylig har vært på høring.

– Hvis koronasertifikat hadde hatt noen effekt, kunne det virket på kort sikt. Men sertifikatet angriper selve limet i samfunnet, nemlig tilliten mellom mennesker. Det er en for høy pris å betale, mente han.

– Myndighetene har nok erfart at frykt og følelser funker til styring. Det har betydning for andre samfunnsområder og er verdt å reflektere over, sa filosofiprofessor Einar Øverenget, som blant annet skrev den mye leste kronikken «Dem og oss», om sosialt press ved frivillig vaksinering.

Lege og professor Mette Kalager pekte på et annet område ved pandemihåndteringen, nemlig hva slags forberedelser som ble gjort og hvordan manglende forberedelser kan ha ført til løsninger som ikke var tilstrekkelig gjennomtenkte.

– Da jeg var lege på akuttmottak trente vi på hva som kunne møte oss på jobb. Dermed holdt vi frykt og følelser i sjakk og håndterte kriser. Helseledere har ikke god trening i pandemi, sa hun blant annet på Fagnettverket Inngreps konferanse i Vika kino.